Generasjon trygghet

Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Økt velferd og nye arbeidsmuligheter la til rette for fremtidstro og individuell frihet. Dette har vist seg å definere generasjonen som ble født i tiåret etter det første oljefunnet. Undersøkelser viser at de som er født på 1960 – og 70-tallet er mer fokusert på egenutvikling og har større tro på egne muligheter enn noen tidligere generasjoner. 

En har forestilt seg at denne utviklingen ville fortsette også for kommende generasjoner. Å være ung i Norge i dag betyr for de fleste å ha vokst opp med finansiell trygghet, global mobilitet, uante utdanningsmuligheter og rom for individualitet. Likevel viser forskning at fleksibilitet og selvrealisering ikke er det viktigste for dagens unge. De ønsker seg tvert i mot fast jobb. Og verdien de setter høyest, er trygghet. 

Hvorfor er det sånn? 

De som er født etter år 2000 kalles gjerne generasjon Z. De er født inn i en digital virkelighet, som tilbyr momentan tilgang til det vi ønsker av informasjon. For dem spiller sosiale medier en sentral rolle i hverdagen. De kommer til å tilhøre den høyest utdannede generasjonen til nå. Burde ikke det gjøre det lettere for dem å skape seg meningsfulle arbeidsliv og ta bevisste framtidsvalg?

Tone Figenschau jobber som karriererådgiver og faglærer i psykologi ved Nordkjosbotn videregående skole. Hun har nettopp gjennomført sertifisering i Profråd Karriere ved NTNU og forteller at hun gjenkjenner sine egne elever i beskrivelsen av trygghetssøken og usikkerhet. 

Det handler om å ta trygge valg, sier hun. Ungdommene trenger hjelp til å velge. De har alle verdens muligheter, og nettopp derfor vet de ikke hvilken retning de skal gå. Hun utdyper: 

«Flere av mine elever utrykker redsel for det som skjer og føler at alt er for tett på. En elev beskrev hvordan hele verden kommer inn på soverommet hennes gjennom sosiale medier. En kan spørre seg om det egentlig handler om nettopp det. Utfordringer og uroligheter har jo alltid vært en del av vår virkelighet, men sosiale medier og smarttelefoner gjør det umulig å skru verden av og se innover.»   

Tidsepoken vi er født inn i, påvirker i stor grad vårt verdensbilde. Som veileder er det viktig at vi setter oss inn i ungdommens kontekst. Det er viktig at vi forstår at valgsituasjoner blir utfordrende når den uttalte «sannheten» er at en kan bli hva en vil og har alle verdens muligheter. Når disse mulighetene ikke snevres inn – og ikke knyttes opp til den enkeltes ønsker, behov og interesser – kan mengden informasjon bli overveldende og valgmulighetene hemmende.  

Tone ser frem til å benytte Profråd Karriere i sin rolle som ungdomsveileder. Hennes erfaring er at karriereveiledning gjør ungdommene stødigere og tryggere på hva de liker og hva de trenger. Hun forteller at hennes mål er å gi ungdommene indre trygghet: 

«Slik kan de finne en ro i at dette er MEG. Og alt det andre rundt, kan holdes litt mer på avstand. Verden er i stadig endring. Arbeidslivet er omskiftelig og krever nye kompetanser. Men det oppleves kanskje ikke like skremmende for dem, når de trygges på hva de vil jobbe med, at de er flinke til noe og at det de gjør er i tråd med det som er viktig for dem.» 

Når vi skal utforske verdigrunnlag, holdninger, preferanser og atferd kan vi ikke bare se på ungdommenes primærsosialisering for å forstå dem. Vi må også ta hensyn til hvilken kulturelle generasjon de tilhører. Forskning viser at det viktigste for 16-20 åringer er en kombinasjon av egenutvikling, trygghet og samfunnsnytte. Det tar vi på alvor når vi støtter dem i å bli kjent med sine egne behov og interesser. Slik kan de snevre inn mulighetskartet og trygges på at retningen de velger er fundert i dem selv. 

Skrevet av : Marilén Hagland

Foto/artwork av : ST. FRANCIS ELEVATOR RIDE